Pepperkakehus, gå din vei.
Etter å ha lagd delene skulle vi sette det sammen med
Royal Icing.
Vi satte to lysestaker på sidene for å holde huset sammen til det tørket.
Etter ikke mindre enn 5 minutter (!) får jeg øye på den ene lysestaken og tenker
"DENNE SKAL JO IKKE STÅ HER!"
Så ryddet jeg den vekk.
KRØNSJ!
Den ene veggen datt av og sprakk (naturlig nok).
Er det mulig å være så loka? Eh, ja. Det kalles ammetåka.
Da hele pepperkakehuset har vært et bryderi siden begynnelsen takket jeg for meg og sa hejdå til hele makkverket.
Synderen.
Men samboeren som har en dært mer tålmodighet enn undertegnede lappet det sammen med smeltet sukker. Som herved er en uskreven regel heretter.
Eller, jeg kan jo forresten skrive det her.
"Når du lager pepperkakehus, bruk smeltet sukker".
Sånn.
Joa, så var det dags for pynting!
Kan jeg det? Eh, nei.
Bør jeg vise det her? Eh, nei.
Men shit au, here goes.
Altså..
Dette ser jo bare ut som en gjeng seigmenn som kjemper for livet.
Så, kort oppsummert;
Ikke kan jeg lappe, ikke kan jeg pynte.
(Men pepperkakehus ble det endå!:)