Hverdagen går videre. For de fleste av oss.
Tankene går hver dag til de stakkars barna fra Utøya, ofre av bombingen og alle pårørende.
Jeg har gjennom jobben truffet flere av de overlevende fra Utøya-tragedien,
det har vært sterke og rørende møter.
Jeg føler meg priviligert som har fått lov til å bidra med det jeg kan.
Det føles riktig å blogge igjen,
og jeg tenker at det er terapi å gå videre med hverdagen, vi som kan.
So, here goes.
Jeg kjøpte en trekasse på loppis som jeg har
Tankene går hver dag til de stakkars barna fra Utøya, ofre av bombingen og alle pårørende.
Jeg har gjennom jobben truffet flere av de overlevende fra Utøya-tragedien,
det har vært sterke og rørende møter.
Jeg føler meg priviligert som har fått lov til å bidra med det jeg kan.
Det føles riktig å blogge igjen,
og jeg tenker at det er terapi å gå videre med hverdagen, vi som kan.
So, here goes.
Jeg kjøpte en trekasse på loppis som jeg har
pusset, beiset og malt.
JUST GIVE ME A PAIR OF SHOES
Jeg hadde egentlig ment å sette trekassa i stua og holdt en
idèmyldring for meg selv for teksten jeg skulle male på.
Jeg fant ikke noe fiffig som kunne passe i stua, det
eneste catchy jeg kom opp med var "just give me a pair of shoes".
Da ble det altså en kasse til skooppbevaring til gangen istedet!
Jeg brukte sjabloner og hvitmaling til å male på tekst og krusseduller.
Jeg skal sette på hjul eller ben av noe slag også.
En av mine bedre idèer, vil jeg påstå :)
Jeg avslutter med "Kringsatt av fiender"
"Kanskje du spør i angst, udekket, åpen:
Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?"
Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?"