Uptown Vs. countryside

Å flytte fra byen til bygda betyr å endre livsstil. Det er jo i bunn og grunn derfor vi har flyttet. Men hva innebærer så disse forandringene? Noen er små, noen store, noen er herlige, men så er noen også ganske så irriterende! Som krypdyr, for eksempel. Kjinglor i dusjen, fluer på kjøkkenet og mygg på terassen. Dette sto det ingenting om i kontrakten. Jeg er ikke redd hverken biller eller edderkopper, men jeg ønsker ikke å dele brødskive eller dusjen med de.

Men pytt sann, det er vel en vanesak. Til noe langt hyggeligere, landskap. Landskap så langt du kan se. Vakre grønne jorder. Åkre som svaier i vinden. Med solnedgangen i bakgrunnen. Det er idyll det. Oslo har marka som er slående vakker, vinter som sommer, høst som vår, ikke er den langt unna heller, men man ser den ikke fra stuevinduet. Man kan ikke spenne på seg skia og traske rett ut i spora. 

Mm, idyll. Også har vi Mjøsa. En perle.

I hagen har jeg en liten jordbæråker. De smaker himmelsk. Jeg har også masse blomster. Der bugner det av ugress, men det gjør ikke noe. Synes det er sjarmerende jeg. Av og til kommer det jammen blomster ut av de også, helt gratis og uten pleie.

Blomster er ikke min store favoritt, men jeg liker tanken på å ha de i hagen.

Fra hagen kommer også lyden av gressklipper`n. Etterfulgt av lukten av nyklipt gress. Mm, idyll. Men så går det 4 dager, så må plenen jaggu klippes igjen. Jeg er usikker på om kjæresten mener at lyden av klipper`n og lukten av graset gjør opp for all denne klippingen.

Så kommer tiden da vi skal på butikken. Det er ikke alltid like idyllisk. På bygda så skal kassadamene først skravle med nabokjerringa, helst om nabokjerringa, og det tar den tiden det tar! Til og med å slå inn varene tar lengre tid på bygda. I Oslo er det tempo tempo, tjopp tjopp, next! Jeg må lære meg at det tar den tiden det tar, kanskje jeg til og med har godt av det. Å dra på butikken har vel uansett aldri vært idyllisk. Stress ned.

Servicen derimot, der er forskjellen mellom byen og bygda meget synlig. På bygda tar de seg tid til å hjelpe deg, selv om du ikke nødvendigvis ber om det. Jeg blir helt satt ut av hvor hjelpsomme de ansatte er, så mye at jeg foreløpig nesten synes det er litt ubehagelig til tider. Men det er bare å bli vant til sporen straks for det er da bare koselig!

Jeg vet dog ikke om den gode servicen gjør opp for det dårlige utvalget i butikkene. Jeg har vanskeligheter med å finne ting her, som for eksempel noe som skal være i en bestemt farge og bestemt mål. Men ikke verre enn at det er en hvit trepersienne i 80 cm bredde. Jeg har vært i 5 ulike butikker. Men jeg er sikker på at om jeg hadde sagt noe, så hadde de tilbudt seg å bestille. Da får det vel være greit. Men butikkene stenger for tidlig. Ikke noe gjør opp for det.

Men - så kommer jeg hjem fra butikken! Da kan jeg parkere bilen rett utafor døra, tasse innafor og legge varene. Jeg slipper å dra posene etter asfalten den kilometer`n det tok fra der jeg fant parkering og hæsablæsandes opp de 3 etasjene til leiligheta. Og ut å ta samme turen for å hente resten av varene.. 

Herlig!

Jeg trenger heller aldri mer å tenke på rushtrafikken. Jeg kan dra ut på eventyr akkurat når det passer meg, uten å se på klokka. I Oslo må du holde deg unna bilen mellom kl 14-18, det er smått hemmende.

En ting en byjente kommer til å savne, er parklivet. Det er en stor kultur i Oslo.

Dette er ikke-eksisterende her på bygda. Til gjengjeld har vi svære terrasser både hjemme og der hvor venner bor :)

Til slutt har vi følelsen.
Følelsen av å være på rett sted, følelsen av å ha gjort det rette valget, følelsen av å være hjemme.
Ingenting i hele verden kan gjøre opp for den følelsen.

Mm, lykke.